Ville dele Malvik

280

Neste år er det 125 år siden Malvik ble utskilt fra Strinda Herred og ble egen kommune.

Lokalpolitikerne i Malvik er denne høsten og vinteren i full gang med å debattere kommunereform, og hvorvidt Malvik skal bestå som egen kommune eller om det blir kommunesammenslåing.

Noen vil hit, noen vil dit, andre mener kommunen må deles i to og gå begge veier.

Forslaget om å dele kommunen i to har vært oppe til behandling i Malvik kommunestyre før. Allerede i 1912 var det forslag om å dele kommunen i to, knyttet til kirkesognene for å øke andelen representanter i Herredsstyret, som det het den gang, fra ytre Malvik.

I Malvik bygdebok, bind V, under kapitelet ”Den kommunale virksomheten” står det å lese om et enda mer spesifikt forslag om deling av kommunen som kom på bordet i 1919.

Det var på bakgrunn av et skriv fra en del oppsittere i ytre Malvik at Herredsstyret den 15.juli 1919 satte ned en komité til å utrede spørsmålet om deling av Malvik kommune. Oppsitterne ville skille ytre Malvik fra Hommelvik-området. Komiteen var i arbeid noen tid men det førte ikke til noe resultat. Herredsstyret oppløste komiteen i februar 1923 med ti mot seks stemmer.

Striden fortsatte

Mot slutten av 1920-årene blusset delingsstriden opp igjen. Det var stor arbeidsledighet i kommunen, særlig i Hommelvik. Sagbruket var i ferd med å stenge og 100 mann ville miste jobben. Kommunen ga da en garanti for et lån på kroner 500.000,- så arbeiderne selv kunne fortsette drifta av sagbruket.

Olaf Svingen var ordfører i Malvik i 1929
Olaf Svingen var ordfører i Malvik i 1929 (foto fra Malvik Bygdebok)

Dette og den økonomiske stilling ellers i kommunen førte til at den del fra ytre Malvik, de fleste av dem bønder, kom sammen til et møte utpå sommeren 1929. Der valgte de en komité som fikk i oppdrag å forberede Malvik sogn sin utskillelse som egen kommune. Komiteen bestod av G. Gustavsen, Bjarne Angen, Petter E. Haugan, Nils Vikhammer, Nils Naustan, Kristen Sjøvold og Olav Vasseljen.

Samme høst ble det avholdt ett nytt møte hvor Arbeiderpartiordfører Olaf Svingen deltok. Han redegjorde hvordan de økonomiske midlene hadde vært fordelt mellom de to sognene siden utskillelsen fra Strinda i 1891.

 

 

Heftig avisdebatt

Redegjørelsen fra ordføreren medførte mange avisinnlegg i tida som fulgte. Ett av dem skrev Bjarne Angen, med overskriften ”Et lite innblikk i hva arbeiderstyret har ført til”. Angens innlegg ble begrunnet med at ”da en kommunist naturnødvendig alltid må omgå sannheten, så er det nødvendig å peke litt på denne tale”.

Ordføreren hevdet at hvis en deling skulle gjennomføres så ville ytre Malvik få sin største part av gjelda på kraftanlegget da ytre del av kommunen hadde 24 kilometer høyspentlinje, mens Hommelvik hadde bare 18 kilometer.

Angen på sin side hevdet i sitt innlegg at ytre Malvik hadde 20 km og Hommelvik 25. i denne saken tilføyde han at det var ingen grunn for ytre Malvik å se mørkt på deling av kraftanlegget ”da vi her ute fortrinnsvis har folk som har den vane å betale for det de får”.

Også andre påstander fra ordføreren ble imøtegått av Angen som mente at størsteparten av arbeidsledigheten i Hommelvik var sjølforskyldt.

Kraftige ord

”De har skapt den selv ved streiker og konflikter. Tranmæl har forkynt det i Folkets Hus og Nyggardsvold plapret efter, at kunde man få riktig has på disse ”forbryterske kapitalister”, hvis man ved ”sabotasje og direkte aksjon” kunde fåt presse dem riktig mot veggen, så skulle det bli en herlig tid for arbeiderne med kort arbeidsdag, høi levestandard, heftig forsorg og jubilarium.” (Adresseavsien 17.oktober 1929)

Bjarne Angen hevdet også at den kombinerte lignings- og kommuneskretærstillingen var helt unødvendig. I sitt innlegg i Adresseavisen hevdet han at kommunens ligningsarbeid utgjorde knapt fire arbeidsuker, samt sekretærarbeid for 10-12 formannskaps- og herredsstyremøter i året.

”Er det ikke litt flott betaling 4.000 kroner for dette arbeidet? På kretssykekassens kontor sitter en annen mann med en lønn av 3.250 kroner. Ved rasjonell plan i arbeidet sammenlignet med andre kommuner, vilde dette kunne utføres på to arbeidsdager per uke. Er det ikke litt god lønn i disse tider, nu da det knirker hårdt for den selverhverende befolkning?”

Ligningsnemnda som, i følge Angen bestod av 80 % kommunister hadde også lønn.

Han mente at da Folkets Hus tok ledelsen var Malvik ett av de mest velstelte herreder i fylket. I perioden 1898 – 1910 hadde kommunen en gjeld på 18-20.000 kroner og en skatterestanse på 3-4.000,- Nå var gjelda kommet opp i 300.000,- kroner.

”For om lag 15 år siden tok så kommunistene over for å drive ”egen kommunalpolitikk”. Da skulle innbyggerne, i følge Angen, få se karer som kunne styre ”og så realiserte man sine socialistiske programmer, man skulde ha fritt skolemateriell, læge på fast lønn. Kloakk, gater og gatebelysning osv. I beskatningen, en hel del offentlige kontorer m.v., alt beregnet på å skulle kverke jordbrukerne samt skaffe plass for fagforeningsmedlemmer som hadde fått avsmak på å utføre almindelig arbeide”

Han avsluttet sitt innlegg slik:

”Ikke så meget som en tomt, 1 mål jord eller et lagerhus har disse ”kommunalpolitikerne” kunne sikre stedet, de har stadig tråkket i Karl Marxs jødiske ideverden og mens de venter på verdensrevolusjonen har de efter beste evne søkt trøst hos fattigvesenet. Nu ser det som de må kalle borgerne til hjelp for å få en ordning med skatterestansene. Dette parti led sitt største nederlag da opfordringen kom om å gjøre storm på fattigvesenets dører. Var det ikke bedre i stedet for den nuverende ordning med matsedler og pengebidrag at man heller realiserte den vakre socialistiske tanke å ”bespise kundene” med grøt i fellesskap på  Gamlehjemmet. Der anskaffes tre gryter, ikke av de små svarte bondegryter, men flotte kommunistiske kokekar med flat bunn. Mellom disse anbringes billeder av Martin Tranmæl og Karl Marx. Nygaardsvold celebrerer verdig det politiske måltid og avslutter med en anslående tale om 6 timers arbeidsdag – tre timer før og tre timer efter maten hvorpå hele forsamlingen stående med blottede hoder avsynger Internasjonalen, i det første strofe av 2net vers gjentas 3 ganger.”

Tre alternativ

Den 18.oktober i 1929 ble det avholdt et møte i forsamlingshuset ”Lidskjalv” på Malvik. Omtrent 80 deltakere hadde møtt opp og komiteen som hadde utredet delingen av kommunen la fram tørre tall. (se tabell)

Ulikheter Malvik og Hommelvik 1929

De hadde på bakgrunn av dette kommet med tre delingsalternativer.

  1. Forholdet mellom de nye herredenes heimehørende befolkning ved siste folketelling skulle for en halvdel danne grunnlaget for de nye herredenes rettigheter og forpliktelser, den andre halvdel skulle baseres på antatt skatteinntekt basert på ligninga for 1929-30.
  2. Samme som 1.alternativ men her skulle andre halvdel skulle grunnlaget deles likt mellom formue og inntekt.
  3. Dette alternativet gikk ut på forholdet mellom folketallene i de to kirkesognene alene skulle danne grunnlaget for rettigheter og plikter i de to nye herredene.

For alle tre alternativene skulle kirkesognene danne grensene for de to nye kommunene ved en deling av Malvik i to kommuner.

Komiteens formann G. Gustavsen hold innledende innlegg før debatten og sa blant annet:

”Ved at ytre Malvik blir eget herred får man en del dyktige menn som er skolert i det kommunale arbeide, som kan vareta det nye herredes interesser på beste måte. Nå er man helt maktesløs når det gjelder de kommunale uttellinger. Ved at ytre Malvik blir eget herred får man bedre anledning til å ”lage munnen efter matsekken”. Man må få skattene ned over hele linjen og best mulig bygge op den kommunale økonomi.”

Det utspant seg en livlig debatt mellom de fra ytre Malvik og Hommelvik på møtet som konkluderte med 68 mot 13 stemmer at Malvik skulle deles i to nye herreder (kommuner)

Ikke deling

Delingsspørsmålet ble behandlet i herredsstyret 16.desemeber 1929 med det resultat at ”der efter formannskapets flertalls innstilling blev vedtatt å uttale at herredsstyret ikke finner å kunne anbefale deling av herredet”.

I formannskapets premisser het det: ”Det er ganske sikkert ikke ytre Malvik som har vært den hårdest beskattede par, men langt mer Hommelvik, når man tar i betraktning den økonomiske evne hos bondeklassen i ytre Malvik og industriarbeiderne i Hommelvik.”

Ved votering ble formannskapets innstilling vedtatt med 13 stemmer for og tre stemmer mot.

Slutten på kravet om deling av kommunen kom med Justisdepartementets avgjørelse i mars 1930.

”Henvendelsen er avvist med følgende begrunnelse: Etter de opplysninger som foreligger i saken, blant annet det statistiske materiale som er gitt i formannskapets flertallstilråding, finner departementet for tiden ikke å kunne tilrå noen deling av Malvik herred. Saken gir således ikke noen anledning til noen forføyning fra departementets side. Det antas heller ikke å være tilstrekkelig grunn til å forelegge saken for fylkestinget.”

Kort tide etter døde aksjonen for deling av kommunen smått om senn bort.

Kilde: Malvik Bygdebok, bind V, av Kåre Forbord, 1993