Bruk overskuddet til økt lærertetthet

Illustrasjon: Tegn_3

Leserinnlegg fra Utdanningsforbundet Malvik: Nå har Malvik kommune mulighet for å innføre den nasjonale lærernormen med friske midler fra regnskapsoverskuddet!

Formannskapet skal i møte 4.juni behandle økonomisjefens forslag til disponering av fjorårets regnskapsmessige overskudd på 33,2 millioner kroner.

Utdanningsforbundet Malvik registrer med forbauselse at det i forslaget ikke er funnet rom for å øke budsjettene til undervisning, på tross av at det over år har foregått nedskjæringer innenfor skolesektoren, og at det fra høsten 2018 innføres en nasjonal lærernorm.

Høsten 2018 innføres en nasjonal norm for lærertetthet fra 1. til 10.trinn. I ordinær undervisning, som betegnes som gruppestørrelse 2, skal det være maksimalt 16 elever på 1.-4. trinn og 21 elever på 5.-10. trinn. Fra høsten 2019 endrer gruppetallene seg til henholdsvis 15 elever og 20 elever.

Kommunene har siden 2015 mottatt et øremerket tilskudd for økt lærertettheten på 1. –4. trinn, omtalt som «tidlig innsats». Tilskuddet har vært øremerket lærerstillinger til undervisning.

I perioden med trang kommuneøkonomi, ble de statlige friske midlene til «tidlig innsats», flyttet mellom trinn for å dekke opp pålagt økning på de trinn som skulle omfattes av «tidlig innsats». Skolen som helhet ble ikke tilført ekstra penger, selv om det kom statlige overføringer til dette. Nå er det samme i ferd med å skje med den nasjonal normen for lærertetthet.

Det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet inngår i den statlige kompensasjonen til kommunene for innføringen av lærenormen. Det forutsettes da at kommunene har brukt de øremerkede pengene gitt i perioden 2015-2018 til flere årsverk, ellers vil det ikke føre til økt lærertetthet. I Malvik har man i samme periode hatt en kraftig omstillingsprosess, med stadige nedskjæringer i budsjettene til skolene. Uten det statlige tilskudd til «tidlig innsats», ville derfor økonomien i skolene i Malvik vært langt verre enn den er i dag, og utfordringene trolig enda større.

I perioden 2015 til 2018 har tallet på elever i barneskolene økt med 80. I samme periode har antall lærerstillinger økt med tre årsverk. Dette forklarer at det ikke har vært noen økning i antall lærere per elev.

Kommuneøkonomien er nå stadig bedre, og det er da viktig at intensjonene om tidlig innsats og økt lærertetthet, tilgodeses med «friske» midler. Vi er kjent med at skolene strever hardt for å kunne dekke opp hjelpebehov elevene sliter med. Det trengs ikke grundig forskning, bare sunn fornuft, for å forstå at elevene får bedre kvalitet på undervisningen og tettere oppfølging i utfordringer de har, når det er færre elever per lærer.

Det er nå elevene går i Malvikskolen og trenger gode undervisningsmiljø. Penger på fond, vil disse elevene ikke dra nytte av!

Utdanningsforbundet oppfordrer skoleeier/politikerne til å bruke overskudd i kommuneøkonomien til å øke budsjettet for skolene, slik at nasjonal norm for lærertetthet kan oppfylles i sin helhet allerede i høst!

Vi viser til GSI-tall for Malvik kommune. Normen for lærertetthet regulerer ikke klassestørrelse eller størrelse på undervisningsgrupper. Tallene viser at det ikke er skjedd noen reel økning i antall lærere per elev, selv om det er gitt penger til «tidlig innsats».

Årstall Ordinær undervisningstimer barneskole. Årsverk Antall elever
2015/16 53526 timer 72,2 1317 elever
2017/18 55917 timer 75,5 1397 elever

 

 

Utdanningsforbundet Malvik, 31.05.2018

Nina Hågensen Venås                                                                  Anne Sofie Benjaminsen

Leder                                                                                                  hovedtillitsvalgt