Er travbanen en trussel for 2 500 dekar dyrkamark?

Leserinnlegg av Lill Harriet Sandaune (FrP): Ny travbane i Malvik, en trussel for 2.500 dekar dyrkamark?

Diskusjonen om ny travbane i Malvik går nå for fullt, og det siste utspillet er at flere bønder i Malvik går ut og krever omregulering av 2 500 dekar dyrkamark. Det er selvfølgelig både positive og negative sider med utbygging av en ny travbane, men særlig trist er det å se at travsporten møter så stor motstand innad i det landbruket som den selv er utviklet av. I tillegg til å være en hobby og tilleggsnæring for mange som driver med landbruk, har hesten vært den norske bondens viktigste arbeidsredskap og statussymbol gjennom århundrer. Men for bøndene i Malvik ser det imidlertid ut til at hesten og travsporten er null verdt.

I det området som er foreslått til travbane gjelder det bruk av et areal der ca. halvparten til nå ikke har vært utnyttet til dyrkamark. Den aktuelle dyrkamarka vil bli flyttet og erstattet, slik at det kan foregå matproduksjon på et like stort areal i fremtida. Dette sett i sammenheng med at nesten halvparten av arealet er utmark, og det gjenværende arealet vil bli erstattet i forholdet 1:1, danner grunnlaget for en avgjørelse der det for FrP er forsvarlig å si ja til en travbane. I tillegg til at dyrkamarka erstattes, er respekten for eiendomsretten styrende for FrP i denne saken.

I en artikkel i Bladet 19. mai 2018 går unge og ambisiøse bønder ut med at de er avhengig av forutsigbarhet. Og det har de, og det kommer de til å ha i fremtiden også, med de vedtakene som allerede ligger der og kommer til å bli fattet, knyttet til arealplaner i Malvik. Det er to hovedprinsipper som ligger til grunn for disse vedtakene; jordvernet og eiendomsretten. Jeg vil tørre å påstå at alle partier her i Malvik velger sitt standpunkt ut fra en av, eller begge disse grunnpilarene. Det medfører at det er en gardering for fremtida til disse unge bøndene her i Malvik. Ikke i noen sammenheng har det vært snakk om ekspropriasjon knyttet til travbanen og dyrkamarka på Leistad. Men likevel velger disse bøndene nå å gå ut med at de vil søke å få omregulert sine 2 500 dekar dyrkamark.

Men hva er det som gjør det så vanskelig å drive med landbruk side om side med en travbane? Det påstås at det vil være så godt som umulig å stoppe utbyggingen av Leistadområdet dersom det åpnes for travbane. Det uttales at det er ingen ting de heller vil enn å fortsette matproduksjonen, samtidig som de også forteller at de vil søke omregulering av matjorda si. Sitat fra artikkelen: «Vi har den beste matjorda med et sterkt og langsiktig vern, vi har unge, flinke og engasjerte bondefamilier med et sterkt ønske om fortsatt å kunne drive matproduksjon i bygda, sier gårdbrukerne.» Det er altså ingenting de heller vil enn å fortsette matproduksjonen med bakgrunn i det sterke og langsiktige vernet som er der, samtidig som de vil søke omregulering av 2 500 dekar dyrkamark? Snakk om å møte seg selv i svingdøra så det smeller! Blir fristelsen til lettjente penger større enn det sterke ønsket om å drive matproduksjon? Grunneieren til travbaneområdet har i hvert fall ryggrad til å erkjenne at han vil selge, men vet at vilkårene for det er at matjorda blir erstattet. Det står det respekt av.

Bondelaget i Malvik har aksjonert ved flere anledninger angående travbanen. Men hva er det egentlig som gjør at bønder mener at de kollektivt skal bestemme over andre? Hvilket grunnlag og hvilken respekt har man for eiendomsretten når man i fellesskap krever råderett over andre sin eiendom? På toppen av det hele ser vi den lokale lederen av Bondelaget her i Malvik som demonstrerer mot ny travbane på Leistad, samtidig som han selv søker å få omdisponert sin egen dyrkamark. I tillegg til en varaordfører fra SP som blir erklært inhabil i behandlingen av arealplanen fordi han selv søker å omdisponere sin egen dyrkamark. Hvor blir det av troverdigheten?

Med unntak av ved ekspropriasjon til offentlige formål står eiendomsretten sterkt her til lands. Det danner et viktig grunnlag for fremtidens generasjoner også. Men dersom bøndene i Malvik virkelig mener det de sier om å omregulere 2 500 dekar dyrkamark, så håper vi i FrP på deres fulle støtte ved neste lokalvalg. Da skal FrP jobbe for en omregulering slik de ønsker, men selvfølgelig med utgangspunkt i de samme vilkårene som ved godkjenning av travbanen. Der dyrkamark skal erstattes ved jordflytting og etablering av ny dyrkamark i forholdet 1:1, og under forutsetning at erstatningsarealet blir likeverdig med den opprinnelige dyrkamarka. Jeg regner med at bøndene vil respektere en slik likebehandling.

Lill Harriet Sandaune

Gruppeleder for Malvik FrP