Kutter én time natt til søndag

Tidsminister Torbjørn Røe Isaksen kutter én time natt til søndag.

Søndag 25.mars 2018 stilles klokken én time frem, fra klokken 02.00 til 03.00. Dermed er det én time kortere tid til sommeren.

Huskeregel

Det er ikke bestandig like greit å huske hvilken vei klokka skal stilles, enten det er til sommertid eller til normaltid.
Noen bruker hagemøblene som huskeregel, altså man setter dem fram om våren, og tilbake på høsten.
På høsten lengter du tilbake til sommerferien og stiller klokken tilbake. Om våren ser du frem til sommerferien, og stiller derfor klokken en time frem.

– Nå har alle muligheten til å sove litt raskere natt til søndag. Dette er regjeringens bidrag til å forenkle, fornye og forbedre vårt bærekraftige velferdssamfunn, skriver nærings- og tidsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding

Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på nøyaktig tid. Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på ca ± 0,1 mikrosekund opplyses det i pressemeldingen.

– La meg understreke at det er opp til hver enkelt hvordan den tapte timen skal markeres. Noen velger kanskje å sove en time mindre, mens andre kutter ned på skjermtiden. Det er ikke vi politikere som skal bestemme hvordan folk disponerer natta, det må hver enkelt avgjøre selv, skriver Røe Isaksen.

Hvem bruker sommertid

De fleste industrialiserte land på de nordligste breddegradene bruker sommertid i månedene fra mars/april til oktober/november, mens noen land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene fra september/oktober til februar-april.

Hvorfor brukes sommertid

Det var amerikaneren, Benjamin Franklin som introduserte ideen om sommertid i 1784, men var det britiske William Willett som i 1904 publiserte mer konkrete planer om å innføre sommertid. Forslaget var å stille klokka fram 80 minutter for å spare energi.
Det var imidlertid først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokken ble som regel bare stilt fram 60 minutter. Tyskland og tysk-okkuperte områder var først ut, ved å stille klokken fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. En rekke andre land i Europa, inklusive Norge fulgte etter samme år.
Tanken bak sommertid er å utnytte dagslyset i sommermånedene bedre, og ha dagslys en time ekstra om kvelden. Dette fører også til litt lavere forbruk av energi, ettersom man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning.
I den senere tid har energisparingen fått mindre betydning i industrialiserte land. Noen studier fra blant annet USA og Australia antyder at energiforbruket heller går opp pga. sommertid, fordi folk bruker energi på å kjøle ned boligene sine.
I noen utviklingsland er fremdeles energisparing et viktig argument for å bruke sommertid, og noen ganger kan sommertid bli innført på kort varsel for å hjelpe på akutt strømmangel.

Sommertiden i Norge varer 31 uker, til sammen 217 dager.