Forbudt å fôre hjortevilt i vinter 

I vinter har du ikke lov til å fôre hjortevilt ved å legge ut fôr eller sette ut saltslikkesteiner.

Forbudet omfatter hele landet, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Dette er et tiltak for å hindre mulig spredning av sykdommen skrantesjuke.

CWD, også kalt skrantesjuke, ble for første gang oppdaget i Norge på ei villreinsimle i Nordfjella våren 2016. Dette var det første tilfelle av sykdommen på reinsdyr og det første tilfellet av denne smittsomme sykdommen i Europa.

Totalt er det påvist 16 tilfeller i Norge så langt.

Det er påvist 12 tilfeller på villrein i Nordfjella, to tilfeller på elg i Selbu, et tilfelle på elg i Lierne og et tilfelle på villhjort i Gjemnes i Møre og Romsdal.

Undersøkelser kan tyde på at vi har to former for skrantesjuke, der en form er svært smittsom, mens den andre opptrer mere spontant og i mindre grad er smittsom. Den svært smittsomme varianten har vært kjent i USA og Canada i flere tiår. Når det gjelder en mulig spontan variant vet vi foreløpig lite.

For den svært smittsomme varianten, kan et sykt dyr som spiser av, sikler eller urinerer i utlagt fôr kunne spre smitten videre til andre hjortevilt som oppsøker stedet. Også direkte kontakt mellom hjortevilt kan overføre smitte. Forhold som får hjorteviltet til å samle seg øker smittefaren. Utlegging av fôr eller saltslikkestein samler hjorteviltet og vil derfor kunne bidra til spredning av smitte.

Det testes et stort antall hjortedyr i Norge for skrantesjuke. Fôringsforbudet er et viktig tiltak for å hindre spredning av smittsom skrantesjuke. Vi oppfordrer alle til å være lojale mot forbudet for å hindre spredning av sykdommen.

Det kan i helt spesielle tilfeller søkes til Mattilsynet om tillatelse til kortvarig fôring av ville hjortedyr. Dette kan være nødfôring, av trafikksikkerhetshensyn og ved merkings-og forskningsprosjekter. Det gis ikke tillatelse til utsett av saltstein til hjortevilt. I slike tilfeller må en søke dispensasjon fra regelverket.

Skrantesjuke fører til gradvis tap av nerveceller. Det kan ta opptil flere år før smittede dyr viser symptomer, men når de først blir syke er vekttap og endret oppførsel de mest fremtredende symptomene. Sykdommen er dødelig.

Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men ut ifra et føre-var prinsipp vil dyr som tester positivt ikke godkjennes som mat