Juniverseart «on tour»

June Myrenget Fossback har nå i januar, utstilt noen av sine bilder i kjelleren til Milde Mathilde & Drillpikene på Saksvik.

June benytter artistnavnet Juniverseart, og kaller utstillingen sin for Juniverseart «on tour».

Malviknytt møter en veldig blid, koselig og en humoristisk June i en lun og koselig atmosfære, inne hos Milde Mathilde & Drillpikene.

Hvem er June

June Myrenget Fossback er født den 24. januar 1984, og hun er oppvokst på Vikhammer. Man kan vel trygt si at hun har fulgt drømmen, og hun er utdannet ved Bournemouth Arts Institute i England.

Bournemouth Arts Institute ble etablert i 1885 som en spesialistinstitusjon, og er visstnok et ledende universitet som tilbyr høy kvalitet på spesialundervisning, i blant annet kunst.

Skolen beskriver selv, at de har et lidenskapelige forhold til de kreative fagene det undervises i og skolen har som mål å oppmuntre nysgjerrighet, risikotaking og eventyr i å utforske og presse faglig kunnskap og grenser.

– Jeg er ei 33 år gammel jente fra Malvik. Eller jeg blir faktisk 34 år nå i januar, så da må jeg vel si at jeg er 34 år. Jeg er oppvokst på Vikhammer, men har vært litt rundt omkring. Jeg har bodd både i Oslo, Frankrike og England.

– Jeg har malt i over ti år, og jeg utdannet meg innen faget i perioden 1999-2004. I 1999 startet jeg på Charlottenlund videregående skole, og da på linjen «Tegning form og farge». I 2002 flyttet jeg til England og gikk på Bournemouth Arts Institute. Nå studerer jeg kunsthistorie og tar breddefag i pedagogikk, forteller June.

Alltid vært kreativ

June har visstnok alltid vært kreativ, og mener selv hun ser ting fra et helt annet perspektiv. June har fulgt sine drømmer, er ikke redd for å ta sjanser og er nok en person som står på, men muligens ikke alltid like tålmodig.

– Jeg har alltid elsket å tegne og har vel alltid hatt et annet perspektiv, jeg ser ting litt annerledes. Jeg mener selv jeg er åpen, og kunsten min er abstrakt. Å være kreativ – å få det ut, det er viktig. Folk må følge drømmene sine, som oftest venter vi for lenge. Alle må finne sin egen drivkraft, ingen vet hvor lenge vi lever og det verste som kan skje hvis man spør om ting, det er at man får et nei til svar, forteller June.

Bildene

Hun maler med akrylmaling på lerret. Akrylmaling gir en plastlignende hinne som gjør den enormt fleksibel når det tørker. Akrylmaling lukter ikke, tørketiden er kort og den er vannløselig.

– Bildene mine er bygd opp i mange lag, og dette er med på å skape en dybde i bildene. Jeg klesser ofte sammen farger som egentlig ikke passer sammen. Hvis jeg skal beskrive mine egne bilder, så må det bli at de er fargerike, full av energi, eksplosiv og mulig litt rar, forteller en smilende June.

Farger og dybde

June finnes ikke redd for å bruke farger, heller tvert imot. Lerretene hennes er veldig ofte store og bildene fremstår med en spesiell dybde. Alle maleriene er ulike, og de er abstrakte.

– Jeg har aldri noen slagplan for malingen. Det er ikke sånn at jeg tenker at i dag skal jeg male en hest for eksempel. Når jeg begynner på et maleri, er det tankene og følelsene mine som får utløp. Jeg blir inspirert av livet, mennesker og av farger. Jeg setter ofte bort et bilde, tar det tilbake og jobber videre med dette etter en stund. Jeg legger lag på lag, og det er nok slik at hvert lag legges etter dagsformen. Man kan nok derfor se alle de ulike lagene, og ikke minst oppleve de ulike stemningene i hvert lag. Det er ingen historie i bildene, men man skal kunne gjenkjenne følelser i bildene, forteller en ærlig June.

Gått i arv

June forteller om sin kreative mor, og mener hun har arvet sin kreativitet fra nettopp henne. Hun minnes hvordan hun trivdes både sammen mamma, søster, mormor og ikke minst morfar. Farger er viktig for June, og hun har nok alltid vært opptatt av nettopp farger.

– Mamma er veldig kreativ, og jeg har nok arvet det fra henne. Morfar sa alltid til meg at jeg måtte satse på kunsten, og det rådet har jeg valgt å følge. Jeg har en drivkraft inni meg, og det er den kraften som kommer til uttrykk gjennom kunsten min. Det er denne drivkraften som gjør at jeg følger drømmen.

– Mamma forteller ofte om at jeg var opptatt av farger alt da jeg var liten. Hun har fortalt om en gang da jeg var tre, fire år. Jeg hadde akkurat hatt bursdag og hadde fått penger i gave. Jeg dro da til byen og kjøpte meg en knall gul nattkjole med blomster. Visstnok var den så stor at jeg hadde den i mange år, forteller June.

Juniverseart «on tour»

June har tidligere deltatt på mange utstillinger, blant annet i Oslo, Monaco, Fosen, Melhus, Trondheim og her i Malvik. I tillegg har hun hatt separatutstillinger både i Oslo, Fosen, Trondheim og i Malvik.

I hele oktober 2017 hadde hun utstillingen «Delayed» ved Galleri Lilje, på Ferstad Gård i Trondheim. Her kunne besøkende av utstillingen oppleve mange fantasifulle og fargerike akrylmalerier laget av June.

– På Ferstad ble utstillingen tatt veldig godt imot. I tillegg var nok denne utstillingen godt markedsført, og det er viktig. Jeg har hatt flere utstillinger, men nå har jeg tatt med meg bildene hit til hjembygda mi. I desember hadde jeg utstillingen stående på biblioteket på Vikhammer. Nå er den flyttet hit til Saksvik, og ned i kjelleren til Milde Mathilde & Drillpikene.

– Her på Saksvik er det en ny opplevelse. Her er det ikke bare hvite vegger, slik det er vanlig å ha på gallerier. Her er det masse farger både i møblene, interiøret og i eksteriøret. Dette kan være utfordrende, men man ser også hvor godt bildene passer inn i de ulike miljøene. For både mote, interiør, kunst og musikk, til og med mat er viktig elementer å ha sammen med kunsten, forteller June.

Følelsesmessig affekt

Den typiske kjøperen av June sine bilder er nok ikke enkelt å definere. Bildene får ofte en følelsesmessig affekt for de nye eierne, og mange kan kjenne seg igjen i bildene. Selv om kunsten foreløpig er en hobby for June, håper hun å kunne leve av dette en dag. Prismessig skal det nok være rom for hennes kunst, i de aller fleste hjem.

– Kjøperne er like forskjellige som bildene mine. Jeg opplever ofte at de som kjøper uttrykker at dem kjenner seg igjen i bildene mine, og at det oppstår en følelsesmessig affekt mellom bildet og dets nye eier. Jeg har en drøm om å kunne leve av å male, men ironisk nok så er det nesten slik at man må være død for å kunne bli såpass anerkjent at man kan leve av sin kunst, forteller June og legger til at hun håper mange vil ta turen til Milde Mathilde & Drillpikene på Saksvik for å både se og forhåpentligvis kjøpe hennes bilder.