Glemt slipemetode demonstrert på jernverket.

0

Mostadmark jernverk er et spennende sted. Norges eldste bevarte masovn finnes her, og Norges første kvinnelige jernverkseier eidet stedet på 1600-tallet.

Tekst/Foto: Camilla Søberg Haugen

Glemt slipemetode demonstreres

Det er overskyet, men heldigvis ikke regn, søndag mellom klokken 11-15 når Mostadmark jernverk har åpen dag. Odd Bjørkli demonstrerer ivrig tynnsling. Metoden går ut på å forsiktig banke jernet tynt, slik at man får en tynn og skarp egg. Mest sannsynlig er denne metoden mer tidkrevende enn bruk av slipestein. På den andre siden kan det virke som jernet holder seg lengre skarpt når den kvesses med en slik metode.

Demonstrasjonen trekker tilskuere og det diskuteres hvordan utstyret og metoden ble benyttet i praksis for best mulig resultat. Det er ingen tvil om at denne metoden krever trening for å få et vellykket resultat. Selv om metoden virker å være glemt i Norge forteller Odd Bjørkli at den fremdeles er i bruk andre steder. – I mellom-Europa, i Alpene, bruker de denne teknikken, det er det som er det vanlige i bruk den dag i dag.  Forteller han. Benken som brukes ved tynnsling er enklere å få med seg enn en hel slipestein. Slike benker eksisterer fremdeles i Alpene, med håndtak for lett å kunne fraktes med i arbeid.

Norges eldste og største masovn

Masovnen som står like nedenfor kontoret på jernverket er ikke noen pusling. Odd Bjørkli kan fortelle at – Den gamleste masovnen som var her, som ble bygd i 1650-årene, bunnen til den står nedenfor fossen her. Det er den gamleste som er tatt vare på. Det var nok bygd masovner i Norge som har vært eldre, men alt det er borte, så dette er den eldste som enda er intakt, bunnen av den, det er bare bunnen. Understreker han. Dessverre står ikke hele masovnen intakt, men det gjør ikke masovnen mindre imponerende.

Per Werenskiold kan fortelle at det også er den største masovnen. Den er grovt anslått å være 4 meter dyp og 8 meter i diameter rundt. Men, som han selv understreker, dette er kun en grov antagelse, for helt nøyaktige mål trengs en oppmåling.  Han viser gjerne frem masovnen og kan fortelle om spennende fremtidsplaner. Masovnen er nemlig utsatt for erosjon og slitasje fra omgivelsene. Det er mange som går opp på toppen av selve masovnen og slik sett bidrar til slitasjen. Det er heller ikke noe merkelig, slik den ser ut nå, uten noen informasjonstavle, vet nok ikke de fleste hva de står på når de kommer til toppen. Det er derfor planlagt et overbygg som skal beskytte masovnen fra ytterlige påvirkning utenfra. Det ble søkt om støtte men riksantikvaren avslo dessverre fordi masovnen var å anse som litt for ung. Dette er synd, da den jo er både eldst og størst i Norge. Arbeidet med overbygget vil derfor bli dugnadsarbeid for medlemmene i Historielaget Mostadmark Jernverks venner. Det er uvisst nøyaktig når dette kan være på plass, det er likevel ingen tvil om at viljen er på topp for å nå målet. Et slikt overbygg vil også synliggjøre masovnen bedre. Slik den ligger i dag vil det nok for besøkende være nesten umulig å forstå at de ser på en masovn, der den ligger, nesten borte i all krattskogen.

En husmannsplass kan også fortelle

Like i nærheten ligger også en forlatt husmannsplass som Per Werenskiold viser fram. Om man ikke vet hva man ser etter er det nesten umulig å se at det før bodde mennesker her. Jeg kan ikke la være å tenke at om jernverket hadde fått de riktige tillatelser og økonomisk støtte hadde dette området gitt store muligheter for kulturformidling. Her har man både jernverk, Norges eldste masovn og en husmannsplass. Her har man muligheten til å ikke bare fortelle jernverkets historie men også en sosialhistorie. Hvor forskjellige var ikke livene til jernverkets eiere fra livet til de som en gang bodde på husmannsgården vi i dag nesten ikke kan se? Husmannsgården i seg selv forteller om stor rikdom og stor fattigdom. Noen har penger til å leie ut gårder og mark til husmenn, som i sin tur må arbeide hardt. Restene av masovnen og husmannsplassen er ikke bare gamle ruiner, det er fortellingen om et hardt liv og om mange arbeidsplasser, rikdom, fattigdom og hardt arbeid. Mulighetene er mange, men slik det er nå er dette muligheter man bare kan ane, men ikke se for bare trær, bokstavelig talt.

Norges første kvinnelige jernverkseier

For de som enda ikke er overbevist om at jernverket har muligheten til å formidle virkelig medrivende sosialhistorie dukker en interessant opplysning opp. Gisle Rø Og Odd Bjørkli kan nemlig fortelle at jernverket i Mostadmark har hatt en eier ved navn Margrete Brunsmann. Hun drev jernverket fra 1659-1664. Dermed går hun ned i historiebøkene som intet mindre enn Norges første kvinnelige jernverkseier.  Det bør vel dermed ikke være noen tvil om at Mostadmark jernverk har mye interessant å by på, historisk sett, selv om de økonomien nok gjerne skulle hatt mer å rutte med, slik det er nå er det meste basert på frivillighet.

Smeden og bakeren

Smiing blir også demonstrert. Med sikker hånd tar den femte kroken for dagen form. Også et knivblad har blitt produsert denne dagen. Smeden er Sverre J. Stangenes Rødven og han har holdt på med smedarbeid en god stund. Han er hovedsakelig kniv og navarsmed og det er ingen tvil om at han vet hva han gjør. Slike ting har en tendens til å se enkelt ut når det er mennesker med erfaring i sving. Men som han selv sier, slike ting krever konstant trening for å holdes vedlike.

Ute serveres varm kaffe og vafler, dessverre ble det ikke noe av spikersuppen som var planlagt, men humøret til vaffelbakerne er upåklagelig. Både Odd Bjørkli og andre involverte er godt fornøyd med besøkstallet, det er i hvert fall bedre enn i fjor slår de fast. Likevel kan det vel ikke være tvil om at langt flere, spesielt yngre, burde kjent sin besøkelsestid bedre. Jernverket har som vist mange særegne historier. En demonstrasjon av smiing burde absolutt også være fengende for de aller yngste. Det at tynnsling er en glemt metode i Norge burde i seg selv ha vært god nok grunn for flere til å ta turen innom denne søndagen.

Se mange bilder fra Mostadmark jernverk her:

 

 

Del.