Presenterte dramatisk kvinnehistorie

0

Onsdag kveld var det klart for en trivelig bokpresentasjon på Vikhammer bibliotek.

Tekst og foto: Camilla Søberg Haugen:

Boken «På flukt, fortellingen om Sina og Betsy Ovedie» av Ragnar Kokkvoll ble presentert av forfatteren selv.

Nesten alle seter er opptatt når Odd Bjørkli, redaktør for årboken i Malvik, holder en kort åpningstale. Han forklarer at forfatterens inspirasjon kom fra en liten notis i Rørosavisen Fell Ljom. Forfatteren selv, Ragnar Kokkvoll, forteller videre at avisen kort kunne berette at, en tjenestejente fra Hommelvik hadde født et jentebarn på Nesvollen 18. november 1895.

Ugifte mødre fikk fengsel

Med boken «På flukt, fortellingen om Sina og Betsy Ovedie» ønsker Kokkvoll å fortelle historien til de ugifte mødrene og deres barn. Hvordan disse kvinnene ble behandlet av samfunnet og den norske stat. Ikke bare det, han ønsker å formidle at kvinnene var hederlige, men, at de ble sviktet av menn. Det å få barn utenfor ekteskapet var nemlig ikke enkelt.

Kokkvoll forklarer at de som fikk sitt tredje barn utenfor ekteskapet kunne dømmes til fengsel, 10 dager på vann og brød, 40 dager på noe bedre kost. Dette gikk også utover de nyfødte barna som jo var helt avhengig av moren og dermed måtte være med henne den tiden hun satt i fengsel.

Loven gjaldt både for menn og kvinner men statistikken taler nok sitt tydelige språk når det i tidsrommet 1847-1903 ble fengslet ca. 8000 personer, 7000 kvinner, mot kun 1000 menn, for barn utenfor ekteskap.

Men, Sina var heldig, hun traff mennesker på Nesvollen i Ålen som ville hjelpe henne med alt hun måtte behøve.

Gruvearbeiderne holdt pengeinnsamling for å anskaffe klær til den nyfødte og det var ingen problemer å finne faddere til barnet ved dåpen. Så hjelpsomme hadde lokalsamfunnet hvert at Sina ga sin datter navn etter to av mennene på gården, der hun fikk komme inn, når Betsy ble født. De to mennene het Bergsvein og Ole, barnet får arve forbokstavene deres i sitt eget navn og blir hetende Betsy Ovedie.

Mye man ikke vet

Hvor arbeidet Sina i Hommelvik før hun reiste og den dramatiske fødselen inntraff?

Når dette spørsmålet blir nevnt begynner en liten diskusjon blant tilhørerne, noen forslag nevnes. Men, som forfatteren selv sier, alt blir ren spekulasjon som ikke kan bevises, her mangler det kilder. Mest sannsynlig vil det forbli et evig mysterium nettopp hvor i Hommelvik hun kom fra.
Hvem som var far til barnet er derimot ikke et mysterium, han var sjømann. Med en liten latter forklarer Kokkvoll at den som vil vite mer om ham må vente på bok to, der vil han komme med mer info om ham.

Det blir nemlig en oppfølger etter hvert, for historien slutter ikke med fødselen. Sina blir gift og reiser etter hvert sammen med datteren og ektemann til USA og Canada, dette blir temaet for neste bok.

Men hadde, eller fikk, Sina noen flere barn enn Betsy tro?

– Det er hemmeligheten jeg ikke ville avsløre før på side 113, svarer Kokkvoll til latter fra salen når en av tilhørerne røper svaret.

Angående slektninger forteller Kokkvoll at Sina var tante til ingen ringere enn skuespillerne Lasse og Henki Kolstad.
Om noen skulle ha en tanke om å skrive en bok med utgangspunkt i historie er Kokkvolls beste tips å velge et tema man engasjerer seg for, han hadde aldri begynt å skrive boken om han ikke ønsket å fortelle de ugifte mødrenes historie.

Dessuten, sørg for å ha gode støttespillere som kan hjelpe.

Magnar Fossbakken blir nevnt som en av de som bidro til å nøste opp i spørsmål knyttet til Sina og Betsy sine liv.

Mens jeg sitter å lytter kan jeg ikke la være å tenke på viktigheten av nettopp slike bøker for å vekke historisk interesse hos folk. Historiebøkene gir oss en tegning og et kart over fortiden, men det er romaner som dette som gir oss fargene å levendegjør en svunnen tid. De er et ekko gjennom historiens mange slør som for et lite øyeblikk letter litt på det tåketeppe som er
fortidens mange lag og mysterier. Den gir oss noe håndfast. Den individualiserer og menneskeliggjør fortiden, som ellers fortoner seg fjern og fremmed.

Anne Therese Øien Dahle var hyggelig vertskap på Biblioteket

Del.