Nettbanner extra malvik

Kurs i komposisjonsmaling

0

Gårdseier Vigdis Vågen arrangerte kurs i komposisjonsmaling på Molund Gård i Mostadmarka sammen med Fortidsminneforeningen – Den trønderske avdeling siste helg.

Malingen er av mel

Komposisjonsmaling er en maling hvor bindemiddelet er mel, vanligvis rugmel. Det er en vannbasert farge. Den ble mye brukt tidligere, men da linoljemalingen kom, tok den over.

Forarbeidet er lett når veggen tidligere har vært malt med komposisjonsmaling. Underlaget børstes og spyles. Om det regner eller veggen er våt, gjør ingen ting. Den oppvarmede malingen skal på et vått underlag. Den er lett å stryke ut og drypper ikke mer enn annen maling.

Kursholder Jorunn Synnøve Garberg Moslet fra Malersvenneriet engasjerer samtlige tilstede på kurset, som holdes i fjøset på Molund. Til sammen er det rundt 7-8 personer i sving. Det byttes på å røre i kokende maling. Noen står ute og skraper maling fra veggen, mens gårdseier Vigdis har laget lunsj til kursdeltakerne.

Malviknytt tok en prat med Jorunn

Hvorfor lager dere maling på gammeldags måte istedenfor å kjøpe i butikk?

– Det er fordi vi har fokus på egenskapene til malinga, å ikke uttrykket. Gamle hus har ikke den oppbyggingen slik den nye, moderne materialbruken er bygd opp rundt. Jeg er stor motstander av å benytte nyere materialer på gamle hus og det er først og fremst  på grunn av de ulike egenskapene.

I bygningsvernet tilstreber vi stort sett «frie fuktveier», gjennom materialer som slipper fuktigheten ut, i varierende grad etter innholdsfortegnelsen, selvfølgelig. Den konvensjonelle delen derimot, har til hensikt å forhindre fuktighet i veggene og hvor enkelt er nå det?

Derfor er det viktig at vi lærer oss å bruke det som har vært benyttet tidligere, fordi det faktisk har funket. Det er en slags sammenheng mellom husets behov som en organisme og egenskapene i materialbruken, de samhandler på en måte. (Saken fortsetter under bildet)

Steffen Sundt og Jorunn Synnøve Garberg Moslet

Så malinga kan bli bedre om du lager den selv?

– Ja, det er helt åpenbart. Å mye, mye billigere.  Med denne malingen forhindrer du masse skader i forhold til at fuktigheten får vandre fritt. Gamle hus har sjelden fuktbrems eller fuktsperre på innsiden. Varm inneluft vil på et punkt inne i veggen treffe kald uteluft og det oppstår en kondensering. Denne kondenseringa må ha fri fuktvei ut, for å hindre mugg, sopp og råtedannelser. Nyere hus er jo bygd opp på en annen måte, så det tåler jo den tette plastikkmalingen, men hvordan det ser ut inni veggene etterhvert, det vites ikke.

Hvor gammelt må et hus være før du synes det er gammelt?

– Husene bygd på 80 tallet er ikke gamle for å si det sånn. Fra etterkrigsårene og utover har vi hatt ei voldsom utvikling innen byggemetoder og materialbruk. Det begynte med innføring av den løsemiddelholdige alkydoljemalinga i nære etterkrigsår og som nær sagt tok helsa fra hele malerstanden. Plastikkmalinga kom i 1953 og i dag florerer det av ulike hybridmalinger til nær sagt ethvert formål. Felles for disse malingstypene er at de ligger som et glaserende lokk over underlaget, i motsetning til våre malingstyper.

Jorunn henter en kasse med avrevet maling, samlet og sortert i forskjellige glass.

» Dette er slikt jeg bare plukker av», forteller hun.

– Hvor godt trives du med regnfrakk? spør hun Malviknytts utsendte

– Nei, si det. Ikke særlig mye, svarer jeg.

– Det gjør ikke husene heller!

– Så hvorfor er det blitt så ille?

– Penger og kapital, unge mann, avslutter Jorunn.

Gruppa sier seg enige. Evigvarende maling og vedlikeholdsfritt er noen nøkkelord. Dagens samfunn er blitt for glad i det lettvinte og enkelte. Påvirket av reklame er vi nok også. (saken fortsetter under bildene)

Kan være helseskadelig med den nye malingen

– Vi har forskning som viser at plastmaling står og avgir gasser i alle år etter at den er påført. I byggenæringa i dag råder det en hel del unaturlige byggematerialer, som iallefall avgir sterk lukt som flere og flere utvikler en sensitivitet ovenfor.

Vi i Malersvenneriet AS, er ikke i tvil om materialvalg, ute som inne, og nytt som gammelt. Med limfarger, emulsjoner og linoljebaserte produkter, gjør noe vesentlig med inneklimaet, er vår erfaring.

Hva skyldes din interesse for dette med maling?

– Det er flere grunner til det. Men for den gamle delen av faget har nok mitt nære kjennskap til en 1700-tallsbygning spilt en vesentlig rolle, hvor de innvendige orginale og håndhøvlede panelene var møysommelig oppmalt med plastmalinger og grov rullstruktur. 200 år gamle vinduer var erstattet med husmorvindu og den orginale kledningen erstattet og oppmalt med demidekk. Alt det utvendige hadde voldsomme råteskader etter få år.

Tror dere at flere vil lage sin egen maling i fremtiden? At trenden snur?

– Dette er jo mer nostalgi.  For det første er jo denne komposisjonsmalingen et bedre alternativ for denne typen bygningsmasse i forhold til både kvalitet med tanke på kledning å at det er billigere. I et miljøvennlig perspektiv er det jo også slik at det bidrar til å bevare materialene lengre. Det er jo også positivt at det er noe det går an å lage selv, men det er jo veldig lett å sette vekk slikt arbeid til andre å tenke at man ikke klarer å gjøre det selv. Det blir jo enklere å kjøpe ferdigmaling, forteller Alexander Asphaug Rauboti som er daglig leder i Fortidsminneforeningen – avdeling Trøndelag.

Er det vanskelig å lage egen maling?

– Nei, det er ikke vanskelig, bare tidkrevende, forteller Jorunn.

Så om du vet hva du skal gjøre, så får du til å lage egen maling?

– Ja, det er ikke verre enn å koke grøt, egentlig. Vi har kjeler med ganske tynn bunn her nå, så vi må røre en del. Vi hadde ikke trengt å stått å røre dersom kjelene hadde vært tykkere. Hensikten er jo at vi skal koke ut klisterevnen, slik at den setter seg. Det er ingen stor kunst.

Hvor er det malingen kan brukes?

– Den benevnes som uthusmaling, men i sin opprinnelse så var den jo brukt for de øvrige samfunnslag. Men etterhvert som rødfargen ble mer vanlig, så var jo ikke dette bra nok for overklassen, så da måtte de vise sin styrke i samfunnet ved å bruke andre farger og andre typer maling. Da gikk de ofte over på linolje-maling. Dette er en billig og fin måte å ivareta bygget på. Det blir ofte veldig dyrt for folk å holde på å male med ordinær maling, noe som heller ikke er bra for husene.

Børster av fra etterkrigstida

På utsiden av låven står en kar og skurer låveveggen.

– Det vi holder på med på utsiden, er å skure av alkydmalingen, noe som er fra etterkrigstida. Børster av den, så påfører vi komposisjonsmalingen. Den skal påføres varm og underlaget skal være bløtet opp, for å hindre at malingen tørker med engang. Et strøk er nok. Jobber vi med linolje-maling så må vi i hvert fall ha tre strøk, ofte fire. Om vi bruker litt tid med å lage malingen, så bruker vi betydelig mindre tid i påføringen, forteller Jorunn.

Ser det mindre pent ut med komposisjonsmaling?

– Du vil aldri få en sånn rugmelsmaling med glans, for å si det sånn. Så de som er opptatt av glans, de vil ikke bli fornøyd med en slik type behandling.

Flott resultat av malingen

Dagen etter koking, børsting og røring, var det endelig klart til å male. Låven på Molund gård fikk et etterlengtet strøk med maling. Et strøk var nok. Nytt strøk om 15-20 år.

Tekst, foto og video: Stian Tørstad.

Se video her:

 

Del.