Viktige signal på at det går godt i norsk landbruk

0

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, Stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre.

Viktige signal på at det går godt i norsk landbruk

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2002 og 2003 ble lagt ned over 3500 gårdsbruk hvert år. Mens det i dag forsvinner under 1000 gårdsbruk i året og andelen heltidsbønder stiger. NRK Detektor har faktasjekket Sp leder Vedums påstander om en distriktsfiendtlig blå regjering – og Sp lederen får stryk. Det er vanskelig å bortforklare offentlig statistikk og faglige kilder.

Pilene peker oppover for næringslivet i Norge og landbruket er ikke noe unntak.

Flere søker høyere utdanning 

Et av de viktige signalene på at det går godt i landbruket, er at stadig flere ser ut til å ville ha en fremtid i denne næringen. Nå er det markant vekst i søkertallene til landbruksfaglig utdanning for andre år på rad.

Tall fra Samordna opptak i slutten av juli viser at flere søker høyere landbruksutdanning. Det siste året har søkertallene til landbruksfag gått opp med 14 prosent, og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) opplever en økning i antallet studenter med landbruksfag som første valg på 21 prosent.

Søkingen til husdyrvitenskap alene øker med hele 60 prosent, og utviklingen i førstevalgsøkere til landbruksfagene er positiv også ved andre utdanningsinstitusjoner rundt om i landet. Og det er ikke et engangsforetredende – økningen var på tilsvarende nivå i fjor, da med hhv. 15 prosent vekst i landbruksfag samlet og 20 prosent vekst på høyere utdanningsnivå.

Flere vil altså inn i yrket som selvstendig bonde, eller jobbe i og rundt landbruksnæringen.

Økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift 

Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn, men det faktum at landbruket samlet sett har hatt en inntektsvekst på rundt 20 prosent de siste fire årene kommer vi neppe unna som viktig argument. Det samme er helt sikkert en rekke av de forenklinger regjeringen har gjennomført for landbruket, og de endringer i regelverket som gjør at det nå faktisk er mulig å tjene mer penger på å være matprodusent i Norge.

Vi produserer mer mat enn noen gang her i landet. Reduksjonen i antall bruk flater ut, og det samme gjør nedgangen i jordbruksareal her til lands. Investeringsnivået i landbruket er høyere enn på lenge, og stadig flere bønder tar i bruk stadig mer moderne teknologi i sin produksjon.

Samtidig øker mangfoldet av norskprodusert mat betraktelig. Omsetningen av lokalmat økte med 8,8 prosent fra høsten 2015 til høsten 2016, en vekst som er 2,5 ganger høyere enn i resten av dagligvaremarkedet.

Med høy fart i utviklingen av presisjonsjordbruk og robotteknologi er landbruket i ferd med å bli en spennende arbeidsplass også for «teknofreaker».

For Høyre er det viktig fortsatt å stimulere til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift, og å tilpasse bl.a. investeringsvirkemidler til de endrede tilskudds- og kvoteordningene.

Politikken har virket, og etter fire år i regjering har flinke bønder f.eks. sørget for at vi har blitt selvforsynte med saue- og lammekjøtt. Vi har god plantehelse, friske produksjonsdyr og den laveste bruken av antibiotika i Europa. Det er et konkurransefortrinn som borger for fortsatt produktivitetsvekst og optimisme i landbruket.

Del.