Kommuner spenner bein for regjeringens lærersatsing

0
Nettbanner extra malvik 400x700-2

Kronikk av Hans Lieng Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag:

Den rødgrønne regjeringen satset pengene på ungdomstrinnet. H-FrP overtok og flyttet fokus på de minste. Men flere lærere ble det ikke. Utdanningsforbundet mener elevene fortjener bedre.

Vi har store utfordringer i det norske velferdssamfunnet. I aldersgruppen 20 – 29 år er det dobbelt så mange uføretrygdede nå, som for ti år siden. De vanligste årsakene er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Stadig flere unge blir stående utenfor både arbeidsliv og utdanningssystem. Spesielt gjelder dette gutter.

Gutter presenteres ved jevne mellomrom som skoletapere. 17. februar sa skoleforsker Peder Haug på NRK at «den enkleste forklaringen er at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter». Mer bekymringsfullt er karakterforskjellene ut fra sosial klassetilhørighet. Skolen strever med å treffe elever utenfor middelklassen godt nok. Mer praktisk og relevant undervisning kan være løsningen, men det er krevende å få til når det er for mange elever i klassen.

Illustrasjon Romar Reppen-Gjelseth

«Ingen effekt på elevenes læring», skrev kunnskapsministeren på Twitter i desember i fjor, da SSBs rapport om virkningen av flere lærere på ungdomstrinnet ble lagt fram. Det har Torbjørn Røe Isaksen sagt før, og det er svaret han liker å gi – fordi økt lærertetthet koster penger. Hvordan forskes det egentlig, når man kommer fram til et slikt svar?

All forskning, pedagogisk teori og praksis gir nemlig det samme svaret: læreren er viktigst! Relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for elevens læring. Tilpasning av undervisning til den enkelte elev er viktig, og det samme er valg av undervisningsmetoder. Hvorfor er det så vanskelig å skjønne at nøkkelen til alt dette ligger i mindre elevgrupper? Færre elever per lærer gir mer tid til hver elev, mer tid til å skape gode relasjoner, mer tid til å sørge for at hvert barn blir sett og inkludert.

Utdanningsforbundet mener det er viktig å være kritisk til forskning eller tolkning av forskning – som klart kolliderer med profesjonens og elevenes egen erfaring. Når læreren er viktigst, er lærertetthet også viktig for elevenes læring.

Elever som har gått i klasser med færre elever får et varig læringsforsprang på elever i klasser med flere elever. Slike funn understøttes av undersøkelser som viser at gevinsten er størst hos ressurssvake elever, minoritetsspråklige elever, elever med foreldre som har lavt utdanningsnivå, og for gutter. Nettopp disse elevene går igjen i frafallsstatistikken.

En nær relasjon til læreren og variert undervisning motiverer elevene. Det bekrefter professor Jan Blomgren ved Göteborgs universitet i avhandlingen «Den svårfångade motivationen: Elever i en digitaliserad lärmiljø». Elevene forskeren har spurt på 9. trinn legger stor vekt på det menneskelige møtet – det som ikke er så lett å måle, men som spiller en vesentlig rolle for resultater senere.

Vi har ingen å miste! På en konferanse i 2016 fortalte Trond H. Diseth, professor i barne- og ungdomspsykiatri, at det i løpet av de 5 siste årene hadde skjedd en firedobling av antall stressrelaterte psykiske lidelser som krever medisinsk behandling blant barn og unge. Diseth appellerte direkte til skolens folk, og budskapet hans var: Mindre grupper i undervisningssituasjonen, trygge rammer, forutsigbarhet i voksen-barnrelasjonen. Dette dreier seg om livet og fremtiden for våre barn og barnebarn. Skolen er avhengig av politikernes hjelp for å skape gode rammer og god oppfølging av hvert eneste barn. Det krever flere lærere.

Regjeringen satser ikke på økt lærertetthet! Til tross for at milliarder er overført til lærere for de yngste elevene, har lærertettheten blitt lavere. De øremerkede pengene er i hovedsak brukt til å dekke behovet for flere lærerstillinger på grunn av veksten i antall elever og antall timer. I tillegg har det vært en økning i ressursbruk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Penger til 2000 lærerstillinger skulle være en ekstra satsing, og ikke penger for å ivareta en naturlig økning i elevtallet.

Kommuner vedtar å ikke bruke bevilgede midler til nye lærerstillinger! Derfor er det på høy tid å skrote skippertaksmetoden. Utdanningsforbundet krever en minstenorm i ordinær undervisning som tilsvarer maksimalt 15 elever per lærerårsverk på trinn 1-4, og maksimalt 20 elever per lærerårsverk på trinn 5-10. Kravet tilsvarer i underkant av 3000 nye årsverk. I videregående krever vi maks 12 og 24 elever per lærerårsverk i henholdsvis yrkesfag og studieforberedende.

En minstenorm for lærertetthet på skolenivå vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gode rammer og god oppfølging av hvert eneste barn kan gi færre med psykiske lidelser, og dermed færre uføretrygdede. Mer oppmerksomhet på den enkelte elev i undervisningssituasjonen vil senke behovet for spesialundervisning. Og ikke minst er sjansen stor for at vi får flere friske og motiverte elever, som fullfører skolegangen, og som finner sin plass i samfunnet.

 

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

Hans Lieng

Fylkesleder

Del.